De som er borte

Jeg har akkurat sett et program på NRK nett-tv som omhandler alternativbransjen. Nærmere bestemt medium - de som hevder å kunne kommunisere med de døde. Det er et stort marked for slikt, for det som omhandler det ufattbare mellom liv og død, og mellom himmel og jord.

Selv har jeg aldri sett noe tegn på at de som er borte har forsøkt å komme i kontakt med meg. Slik jeg ser det så er det på en måte her, men de er her i mine minner. Ikke i form av åndelighet, men kun gjennom det jeg husker. Der er de fremdeles levende mennesker. De er en del av mitt liv. Det er stunder jeg aldri får tilbake, men som jeg kan huske og erindre. Etterhvert er det mange som er blitt borte. Og hvert menneske etterlater seg et tomrom.

Det jeg tror mange som ikke har mistet noen aldri tenker på, er at når et menneske i din nærhet dør så forsvinner også et helt sett med minner og opplysninger. Det er ikke bare mennesket som forvinner, også vedkommendes hukommelse. Plutselig er det en sjel mindre å spørre om ting du lurer på vedrørende fortiden, barndommen, slekten, ting som har skjedd. Det kunne selvsagt ha vært kjekt å kommunisere med de som er døde, men når folk er døde, ja da er de borte og de kommer ikke tilbake.

Det er ekstremt spekulativt å hevde at man kommuniserer med døde mennesker. Kanskje kan noen overbevises til å tro at det er deres kjære som det kommuniseres med. Men da skal det overbevisende opplysninger til, altså mediumet må kommunisere flere ting som vedkommende ikke hadde forutsening for å kunne vite. Og det må være spesifikke ting. For mennesker med stor sorg og stort savn kan det være lett å la seg villede av slik som dette, og sannsynligvis er de sårbare og ikke skeptiske nok til å stille spørsmål ved ting. Men det er altså et STORT marked for dette, mennesker som ser framtid, engler, hjelpere og kommuniserer med dyr og med døde mennesker.

Jeg kan ikke se for meg at jeg skulle kommunisere med min døde far. Hvordan i all verden skulle det skje? Hva skulle han nå si meg? Og han som ikke trodde at det fantes noe etter døden, hvordan ville hans sjel reagere dersom han likevel skulle kommunisere med meg? Da ville han som død gå i mot det han trodde på som levende. Altså, nei jeg kan ikke tro det er mulig. Det hender en veldig sjelden gang jeg drømmer om ham, det er godt å høre stemmen hans igjen.

Så de som er borte. De er og blir borte. Det er som om de reiste bort og aldri mer kom tilbake. De er jo her, men altså i form av minner. Og så lenge de er med meg i minnet så lever de på en måte videre.

Litt skutt

Planen var egentlig å legge meg nå, men plutselig hadde jeg logget meg på her. Blir ikke langt. Dette er tredje jobbdag etter to ukers juleferie og jeg føler meg litt skutt. Det ble en lang dag og ikke minst en del frysing og kalde føtter etter et utendørsopphold. Jeg var rett sagt ikke helt i slag da jeg kom hjem like før seks.

Jeg tror jeg må ha et mål om å få laget skikkelig middag i morgen, altså lage noe fra bunnen. Dette handler både om det å være sunn og få i seg det man skal, samtidig som jeg utfordrer min egen hjerne med å lage noe. Og jeg tror jeg skal forhåndsfortelle om at jeg skal blogge om det - jeg som ikke blogger om noe. Da forplikter jeg meg på et lite vis til å holde meg til planen, sånn litt for meg selv.

I morgen er det nok en dag hovedsaklig utendørs. Og gjett om jeg skal ha ull fra innerst til ytterst. Ikke mer frysing. Jepp, såå får jeg se da i morgen om jeg stick to the plan (middagsplan altså).

2012 GODT NYTT ÅR!!

I dag skriver vi 1. januar 2012. Det er et nytt år og en ny start. Egentlig er hver dag en ny start på noe om man bare vil, men det ligger så mye ekstra i datoen 1. januar, det er den første dagen i et helt nytt år. Jeg har ingen konkrete ting som jeg har tenkt å gjøre fra og med i dag, det blir heller å følge opp de prosessene jeg starta i fjor, altså i 2011. Men jeg har helt klart store ønsker og forhåpninger for dette året. Mye kan jeg selvsagt sørge for selv, men man er jo ikke herre over absolutt alt. Jeg håper enkelt og greit at 2012 blir et bedre år for meg enn det 2011 var. For i fjor var det til tider ganske tungt, særlig i første halvdel av året.

Et av løftene jeg gir meg selv, og som er en oppfølger av 2011, er at jeg ikke skal jobbe for mye. Jeg skal faktisk gå hjem når jeg skal gå hjem. Noen ganger må man selvsagt sitte lenge, men ikke ofte og ikke hver dag. Man får heller ikke tydeliggjort behov for større bemanning om man tar på seg for mye og sitter lenge for å få unna saker. Man gjør seg selv en bjørnetjeneste av den verste sort; kjører seg selv i grøfta samtidig som ingen merker at det er trangt med tid og ressurser for du gjør jo faktisk jobben. Det er ingen som takker deg for å ofre helse og liv for jobben, ingen, og heller ikke jobben. Og aller minst du selv. Så jeg skal ta vare på meg, og så må du som leser ta vare på deg.

På matfronten har jeg et klart forberingspotensiale, jeg skal bli flinkere til å lage middag fra bunnen av. Mindre ferdigmat, mer hjemmelaget mat. Hjemmelaget mat er bedre smak, sunnere (bør være, i alle fall vet jeg hva jeg har i), og det er artig for meg å lage middag.

Høsten er her

Ikke verdens mest originale tittel, men høsten er her. Det er mange tegn på det. Is på bilrueten er et svært sikkert tegn på at det går mot kaldere tider. I morges måtte jeg skrape is fra bilrutene, og da kom jeg på hvor kaldt det er å skrape is uten hansker eller votter. Slike ubehagelige ting glemmer man jo helst, og så må det erfares før man "husker" på nytt. Så hanskene som har ligget pent i hylla på jobb hele sommeren må herved fram.

Høstfarger på trærne har det jo vært ei god stund allerede, og det er så nydelig. Særlig her i Grenland og Telemark hvor det er mange varmekjære tresorter er høsten dermed ekstra flott. Må jo også innrømme at jeg liker sommeren her nede jeg da, den er faktisk bedre enn sommeren i Trøndelag. Men ingenting er som Trondhjem. Tur på marinen med trær i høstskrud, kald, klar høstluft og en kopp varm kakao med krem og ostekake med kirsebærkompott til på Ni Muser etterpå. Ingenting er som det!

Et tredje veldig sikkert høsttegn er at dagene blir kortere og mørket siger på. Akkurat da er det en smule godt å bo på Østlandet hvor dagene faktisk er lengre enn i Trondhjem. Jeg husker en desember jeg hadde jobb i jernvareforretning før jul, jobbet vel 8 timer som regel. Det var mørkt da jeg kom på jobb og da jeg dro fra jobb. Faktisk så jeg ikke sola og var ikke ute i dagslys på over ei uke. Det kjentes.

Så god høst!

Søndag

Jeg liker søndager. Den roligste dagen i uka, og Guds hviledag. I dag begynte jeg dagen med frokost bestående av blåbær, bringebær og valnøtter dekket meg tyrkisk youghurt, og et dryss av akasiehonning på toppen. Når man i tillegg kan inta kaffe i sola på verandaen er det knapt noe som kan bli bedre.

Det handler om å sette pris på de små tingene i livet. Det er de som utgjør de beste stundene og som fyller det store hele med mening. Derfor skal man nyte en kopp kaffe i sola litt ekstra, i morgen kan det være regn. Og man skal nyte frokosten, for i morgen kan det være tomt for brød og pålegg. Og for alle er ikke dette en selvfølge, at de har mat på bordet.

Har tenkt å benytte dagen i dag til et mueumsbesøk. Ei stund siden sist så det har jeg lyst til å gjøre i dag.

Rabarbra

Jeg har egentlig ikke noe særlig forhold til rabarbra. Som barn fikk jeg det da jeg var på besøk hos bestemor, rabarbrastilk og en kopp med sukker. Og så har jeg noen minner om rabarbragrøt, men jeg tror ikke jeg var så glad i det.

Nylig fikk jeg fatt i litt rabarbra og bestemte meg for å bake pai. Som tenkt så gjort - men først måtte jeg finne en oppskrift. Det er som regel ikke vanskelig å finne oppskrifter, kokebok eller nettet gir mange muligheter. Ingrid Espeli Hovigs kokebok bruker jeg sjelden, den er litt "tam". Ei islandsk venninne ga meg en lenke til ei islandsk nettside med diverse rabarbraoppskrifter, så da ble det rabarbrapai etter islandsk oppskrift og google translate sin oversettelse. Sistnevnte gav forøvrig en del fornøyelige resultat.

Resultatene av google translate bød på varianter som: Sett smørbrødene i ildfast turneringen, skulle være putt rabarbrablandingen i ildfast form. I den paien jeg valgte å lage kunne oppskriften etter å ha vært en tur innom google translate oppgi følgende framgangsmetode: Bland sammen resten av ingrediensene og kna dem sammen med raske arrestasjonen av hvete. Nedenfor følger oppskriften ut fra google translate og mine dårlige forsøk på å forstå islandsk. Den bruker forøvrig kopp som målebegrep (cup), det er lett å finne ut hva det tilsvarer i dl, gram og kg ved å google.

Rabarbrapai med epler
Nederste lag:
4 epler
400 g rabarbrabiter
1/4 kopp sukker
3 ss brunt sukker
1 ss kanel
2 ss sitronsaft
1/2 ts nyrevet muskat

Øverste lag
100 g smør
4/5 kopp hvetemel
1/4 kopp havregryn
3 ss brunsukker
1 ts kanel
1/2 ts salt
125 g hakkede nøtter
1/4 ts vaniljesukker

Forvarm ovnen til 175 grader

Skrell eplene, ta ut kjernen og skær dem i biter
Bland sammen alt i det nederste laget og putt det i en ildfast form.
Bland sammen smør og mel. Bland sammen resten av ingrediensene og kna dem sammen med blandingen av smør og mel. Strø det hele over bunnlaget.
Stekes i lavt i ovnen i 45-50 minutter.
Serveres varm med pisket krem eller is. (jeg laget vaniljesaus og det ble veldig godt!)

Det er enkelt og kan ikke gå galt!  Lykke til!

Etter sol kom regn - men så kommer sol igjen

Regnet trommer ned mot takplaten på den innebygde verandaen. Og med mengden vann som faller ned nå så lager det mye lyd. Det var fantastisk vær i helga, sol og varmt - skikkelig sommer. Det var godt å kjenne varmen. Det gjør ikke så mye at det regner nå, det er varmt likevel. Og det som skal vokse trenger næring.

Det er kjekt med innebygd veranda når det regner for da er det fult mulig å tørke klær ute. Men når det er sol og varmt kan det vært upraktisk for det blir så inmari varmt - så fremt man ikke åpner opp alle vinduene. Og det må man jo gjøre. Ellers blir det som et drivhus hvor ingen kan være. På vinteren har det også sine fordeler med innebygd veranda, det går an å lagre ting der uten at det snør ned. Ved for eksempel, veldig praktisk så slipper jeg å gå tre etasjer ned i kjelleren hver gang jeg trenger ved. Men det går ikke an å oppholde seg der ute om vinteren selvsagt.

Jeg hadde så mange planer for hva jeg skulle gjøre i kveld, og så endte jeg opp med å gjøre ingen av delene... Vet ikke om det er bra eller dårlig, eller ikke spiller noen særlig rolle. Det er ingenting som har noe særlig å si fra eller til, jeg må bare gjøre det i morgen i stedet. Så da vet jeg hva jeg har å gjøre i morgen.