Halvtårsinnlegget

Et halvt år siden sist jeg skrev

om diverse

Jeg tenkte jeg skulle gjøre et forsøk på å øke hyppigheten av innleggene mine her. Det skal ikke så mye til for å forbedre innsatsen...

Men om man skal blogge bør man jo helst ha noe å skrive om. Å kommentere aktuelle saker, stille kritiske spørsmål, presentere egen mening om problemstillinger, ta opp spesielle tema er vel gjerne det blogger brukes til?

Nå har jeg skrevet noen ord, bedre enn ingenting.

Tidligere har jeg skrevet om procrastinering, om det er hva det heter på norsk. Det er fagtermen for det å utsette ting. Jeg er veldig god på det, det preget definitivt de årene jeg brukte på Cand.Mag, og ikke minst mine 12 år på skolen. Jeg kom alltid i havn, men stressfaktoren var alltid høy, frustrasjonen var stor og mine lovnader til meg selv om at "neste gang begynner jeg tidlig", var alltid til stede. Jeg så aldri ut til å lære av mine feil, fremdeles preger dette meg. Men jeg er blitt langt flinkere. I min jobb som saksbehandler så tar jeg unna ting først som sist, det føles godt. Jeg lar ikke ting vente til fristen er der. Kun på de større, tyngre sakenebruker jeg tid til å la ting synke inn og bruker tid på å tenke før jeg skriver noe. Det er min måte å tenke på, ting trenger litt tid på å godgjøre seg inni mitt hode. Folk jobber forskjellig, og det er lov - så lenge man holder frister og ikke utsetter alt.

Leenge siden sist ja.

Skal man ha en blogg og få det til å fungere er det nok lurt å skrive... Jeg er ikke så flink til det, glemmer faktisk at jeg har en blog. De siste månedene hadde jeg nok uansett ikke hatt all verden av spennende saker å skrive om; masteroppgave med de frustrasjoner det medfører, leilighetskjøp, og flytting.

Nå sitter jeg da her i blant flyttekasser og bager med bøker i min nye leilighet. Her trives jeg allerede veldig godt, og ser virkelig fram til å komme i orden. Jeg har til og med kjøpt meg frø til tomatplanter og jord og skal plante når jeg bare får landet litt.

Mer senere, men snart.

en måned igjen

Det er en måned igjen til jul og jeg kan ikke si jeg har tenkt stort på det. Jeg er ikke den som stresser særlig med gaver, det er vel mest fordi jeg ikke har så mange å gi gaver til. Jeg forsøker å finne på ting som kan være til glede eller nytte, men man vet jo aldri.. Etterhvert som jeg er blitt voksen har gleden gått fra å få til å gi. Jeg synes det er spennende å se uttrykket på den jeg har gitt en gave til når gaven åpnes. Hvis den faller i smak så har jeg oppnådd målet. Det er jo selvsagt spennende og hyggelig å få gaver også, og når man blir litt eldre forstår man jo at det ikke er antallet gaver eller prisen på dem som er det primære. Jeg synes jula er hyggelig med og uten gaver, samværet med familie er det jeg setter høyest. Og så er det godt med litt fred og ro.

Vel, om en måned er det tre i stua her. Det ser jeg fram til.

Valgdag

Det stunder mot valg igjen, det vil si, det er i morgen. Jeg har tenkt å benytte meg av stemmeretten min i dag, må innrømme jeg er noe i tvil om hvilket parti jeg skal stemme på. Jeg faller nok ned på det jeg har stemt flest ganger tenker jeg.. Det er flaut å innrømme det, men jeg har faktisk ikke sett særlig på valgprogram i år. Det henger nok til en stor grad sammen med at jeg hadde eksamensinnlevering for ei knapp uke siden. Og i tillegg at jeg ikke har syntes det har vært særlig spennende. Har inntrykket av at årets valgkamp har handlet mest om ulike regjeringsalternativer, og lite om saker.

Jeg vil oppfordre folk til å stemme. Er oppdratt til at det er min plikt å stemme, og det har jeg tenkt å holde fram med så lenge hodet og føtter er med - særlig det første. Hvis folk ikke gidder å bruke stemmeretten sin - en av vanlige folks muligheter til å ha en innvirkning på den folkeforsamlingen som setter retningslinjene for rammene omkring våre liv - så synes jeg de kan holde seg fra å klage de neste fire årene. Folk må selvsagt få klage, det er jo en demokratisk rett, like mye som det er en demokratisk rett å velge å avstå fra å stemme. Men jeg mener at folk bør være med å påvirke sammensetningen av vår lovgivende forsamling - uansett politisk ståsted.

Ut over det så kan nevnes at jeg er ferdig med siste moduleksamen i et masterløp på totalt seks moduler, nå gjenstår bare masteroppgaven. Og det blir definitivt mye arbeid, men spennende. Å ta en Master på deltid ved siden av full jobb har vist seg å være mulig, men krevende. Dette blir definitivt min siste Mastergrad, nå har jeg snart to (vel, det ene er en Cand.Philol.-grad) og det bør nok holde lenge.

Om å lide av procrastination og vri hodet sitt

For noen måneder siden tok jeg en test på internet, en som var at det litt mer seriøse slaget enn det man finner på start.no. Den var om procrastination, eller skippertak som det heter på godt norsk. Jeg skåret rimelig høyt på det med å utsette ting. Ingen overraskelse for den som kjenner meg godt. Noen god vane er det ikke. Selv om resultatet ikke trenger bli ille så er det jo et helvete og stress av en annen verden når man først setter i gang. Slik er det nå også. Men jeg satser på å komme i havn i tide.

Og så bør jeg vel kommentere overskriften som er "Om å lide av procrastination". Jeg lider ikke av det, bare under det. Det er noe som det er mulig å forandre - hvis jeg bare gjør det. Og det må jeg nok ja.

Jeg vrir hodet mitt for å få presset ut gode ideer og fornuftig innhold til essayet mitt. Huff, synes det går sakte, men jeg må klare å spy ut noen hundre ord til i kveld. Temaet er interessant, men formidling ved hjelp av moderne teknologi er nokså ukjent for meg.. Guiding kan jeg MYE om, men dette er et nytt felt. Spennende og mange muligheter ligger i det som har med moderne teknologi å gjøre; mobiltelefoner, mp3-spillere, bluetooth osv. Det er dessuten er det en ypperlig måte å lage formidlinsopplegg knyttet til sårbare kulturminner på. Hvis man kan formidle helleristninger ved bruk av denne typen teknologi gir det mulighet til blant annet nærbilder,, filmsnutt, lyd - og ikke minst informasjon om hvordan man skal forholde seg til kulturminnet. Faktisk kan man unngå direkte inngrep i kulturminner på denne måten. Jepp, that was it for now.

Studier og eksamen

Begynnelsen av september er vanligvis ikke forbundet med eksamen, som regel starter semesteret på denne tiden. Eller snarere så har det startet. Eksamen på sin side kommer først i november / desember. Men selvsagt, det kan jo være at man har innleveringer underveis. Jepp.

Jo jeg sitter her og skal skrive et todelt essay; en prosjektskisse for en formidlingsopplegg knyttet til kulturminner med en påfølgende del hvor jeg redegjør for teoretisk utgangspunkt. Kan ikke si hvor mye jeg sitter fast, men jeg kommer alltid i mål på klokkeslaget 12. Merkelig det der.

Var egentlig ikke meninga å skrive innlegg her nå. Så da får jeg nok bare fortsette der jeg slapp. Og dessuten må jeg gå en tur og få frisk luft, hodet kjennes ut som en murstein.