Jeg har akkurat sett et program på NRK nett-tv som omhandler alternativbransjen. Nærmere bestemt medium - de som hevder å kunne kommunisere med de døde. Det er et stort marked for slikt, for det som omhandler det ufattbare mellom liv og død, og mellom himmel og jord.
Selv har jeg aldri sett noe tegn på at de som er borte har forsøkt å komme i kontakt med meg. Slik jeg ser det så er det på en måte her, men de er her i mine minner. Ikke i form av åndelighet, men kun gjennom det jeg husker. Der er de fremdeles levende mennesker. De er en del av mitt liv. Det er stunder jeg aldri får tilbake, men som jeg kan huske og erindre. Etterhvert er det mange som er blitt borte. Og hvert menneske etterlater seg et tomrom.
Det jeg tror mange som ikke har mistet noen aldri tenker på, er at når et menneske i din nærhet dør så forsvinner også et helt sett med minner og opplysninger. Det er ikke bare mennesket som forvinner, også vedkommendes hukommelse. Plutselig er det en sjel mindre å spørre om ting du lurer på vedrørende fortiden, barndommen, slekten, ting som har skjedd. Det kunne selvsagt ha vært kjekt å kommunisere med de som er døde, men når folk er døde, ja da er de borte og de kommer ikke tilbake.
Det er ekstremt spekulativt å hevde at man kommuniserer med døde mennesker. Kanskje kan noen overbevises til å tro at det er deres kjære som det kommuniseres med. Men da skal det overbevisende opplysninger til, altså mediumet må kommunisere flere ting som vedkommende ikke hadde forutsening for å kunne vite. Og det må være spesifikke ting. For mennesker med stor sorg og stort savn kan det være lett å la seg villede av slik som dette, og sannsynligvis er de sårbare og ikke skeptiske nok til å stille spørsmål ved ting. Men det er altså et STORT marked for dette, mennesker som ser framtid, engler, hjelpere og kommuniserer med dyr og med døde mennesker.
Jeg kan ikke se for meg at jeg skulle kommunisere med min døde far. Hvordan i all verden skulle det skje? Hva skulle han nå si meg? Og han som ikke trodde at det fantes noe etter døden, hvordan ville hans sjel reagere dersom han likevel skulle kommunisere med meg? Da ville han som død gå i mot det han trodde på som levende. Altså, nei jeg kan ikke tro det er mulig. Det hender en veldig sjelden gang jeg drømmer om ham, det er godt å høre stemmen hans igjen.
Så de som er borte. De er og blir borte. Det er som om de reiste bort og aldri mer kom tilbake. De er jo her, men altså i form av minner. Og så lenge de er med meg i minnet så lever de på en måte videre.
