De som er borte

Jeg har akkurat sett et program på NRK nett-tv som omhandler alternativbransjen. Nærmere bestemt medium - de som hevder å kunne kommunisere med de døde. Det er et stort marked for slikt, for det som omhandler det ufattbare mellom liv og død, og mellom himmel og jord.

Selv har jeg aldri sett noe tegn på at de som er borte har forsøkt å komme i kontakt med meg. Slik jeg ser det så er det på en måte her, men de er her i mine minner. Ikke i form av åndelighet, men kun gjennom det jeg husker. Der er de fremdeles levende mennesker. De er en del av mitt liv. Det er stunder jeg aldri får tilbake, men som jeg kan huske og erindre. Etterhvert er det mange som er blitt borte. Og hvert menneske etterlater seg et tomrom.

Det jeg tror mange som ikke har mistet noen aldri tenker på, er at når et menneske i din nærhet dør så forsvinner også et helt sett med minner og opplysninger. Det er ikke bare mennesket som forvinner, også vedkommendes hukommelse. Plutselig er det en sjel mindre å spørre om ting du lurer på vedrørende fortiden, barndommen, slekten, ting som har skjedd. Det kunne selvsagt ha vært kjekt å kommunisere med de som er døde, men når folk er døde, ja da er de borte og de kommer ikke tilbake.

Det er ekstremt spekulativt å hevde at man kommuniserer med døde mennesker. Kanskje kan noen overbevises til å tro at det er deres kjære som det kommuniseres med. Men da skal det overbevisende opplysninger til, altså mediumet må kommunisere flere ting som vedkommende ikke hadde forutsening for å kunne vite. Og det må være spesifikke ting. For mennesker med stor sorg og stort savn kan det være lett å la seg villede av slik som dette, og sannsynligvis er de sårbare og ikke skeptiske nok til å stille spørsmål ved ting. Men det er altså et STORT marked for dette, mennesker som ser framtid, engler, hjelpere og kommuniserer med dyr og med døde mennesker.

Jeg kan ikke se for meg at jeg skulle kommunisere med min døde far. Hvordan i all verden skulle det skje? Hva skulle han nå si meg? Og han som ikke trodde at det fantes noe etter døden, hvordan ville hans sjel reagere dersom han likevel skulle kommunisere med meg? Da ville han som død gå i mot det han trodde på som levende. Altså, nei jeg kan ikke tro det er mulig. Det hender en veldig sjelden gang jeg drømmer om ham, det er godt å høre stemmen hans igjen.

Så de som er borte. De er og blir borte. Det er som om de reiste bort og aldri mer kom tilbake. De er jo her, men altså i form av minner. Og så lenge de er med meg i minnet så lever de på en måte videre.

Litt skutt

Planen var egentlig å legge meg nå, men plutselig hadde jeg logget meg på her. Blir ikke langt. Dette er tredje jobbdag etter to ukers juleferie og jeg føler meg litt skutt. Det ble en lang dag og ikke minst en del frysing og kalde føtter etter et utendørsopphold. Jeg var rett sagt ikke helt i slag da jeg kom hjem like før seks.

Jeg tror jeg må ha et mål om å få laget skikkelig middag i morgen, altså lage noe fra bunnen. Dette handler både om det å være sunn og få i seg det man skal, samtidig som jeg utfordrer min egen hjerne med å lage noe. Og jeg tror jeg skal forhåndsfortelle om at jeg skal blogge om det - jeg som ikke blogger om noe. Da forplikter jeg meg på et lite vis til å holde meg til planen, sånn litt for meg selv.

I morgen er det nok en dag hovedsaklig utendørs. Og gjett om jeg skal ha ull fra innerst til ytterst. Ikke mer frysing. Jepp, såå får jeg se da i morgen om jeg stick to the plan (middagsplan altså).

2012 GODT NYTT ÅR!!

I dag skriver vi 1. januar 2012. Det er et nytt år og en ny start. Egentlig er hver dag en ny start på noe om man bare vil, men det ligger så mye ekstra i datoen 1. januar, det er den første dagen i et helt nytt år. Jeg har ingen konkrete ting som jeg har tenkt å gjøre fra og med i dag, det blir heller å følge opp de prosessene jeg starta i fjor, altså i 2011. Men jeg har helt klart store ønsker og forhåpninger for dette året. Mye kan jeg selvsagt sørge for selv, men man er jo ikke herre over absolutt alt. Jeg håper enkelt og greit at 2012 blir et bedre år for meg enn det 2011 var. For i fjor var det til tider ganske tungt, særlig i første halvdel av året.

Et av løftene jeg gir meg selv, og som er en oppfølger av 2011, er at jeg ikke skal jobbe for mye. Jeg skal faktisk gå hjem når jeg skal gå hjem. Noen ganger må man selvsagt sitte lenge, men ikke ofte og ikke hver dag. Man får heller ikke tydeliggjort behov for større bemanning om man tar på seg for mye og sitter lenge for å få unna saker. Man gjør seg selv en bjørnetjeneste av den verste sort; kjører seg selv i grøfta samtidig som ingen merker at det er trangt med tid og ressurser for du gjør jo faktisk jobben. Det er ingen som takker deg for å ofre helse og liv for jobben, ingen, og heller ikke jobben. Og aller minst du selv. Så jeg skal ta vare på meg, og så må du som leser ta vare på deg.

På matfronten har jeg et klart forberingspotensiale, jeg skal bli flinkere til å lage middag fra bunnen av. Mindre ferdigmat, mer hjemmelaget mat. Hjemmelaget mat er bedre smak, sunnere (bør være, i alle fall vet jeg hva jeg har i), og det er artig for meg å lage middag.